Mobiltelefonen som skapende verktøy

Når jeg forsøker å sette meg inn i bruken av ny teknologi innen undervisning, er det naturlig at jeg tar med meg egne erfaringer - og bygger videre på dette.

For seks år siden tok jeg fatt på et masterstudie innen kunst- og håndverksfag. Utgangspunktet var at jeg etter år med undervisning innen medier og kommunikasjon - der skjermer og digitale verktøy var det sentrale - så ville jeg tilbake til mitt opprinnelige fagfelt og de taktile verktøyene. Jeg ville jobbe med leire eller maling, tegning eller skulptur. Skapende prosesser uten digitale flater.

Men slik skulle det ikke bli. Det var en annen fasinasjon som fikk meg til å utforske et helt annet felt; jeg var også fasinert av hvordan vi alle mer og mer forholdt oss til mobiltelefon som om den var en del av kroppen. Elevene mine levde mye av hverdagslivet gjennom sosiale medier, og aller størst var Instagram (Snap var enda ikke lansert).

Hvordan kunne jeg utnytte dette som lærer innen visuelle fag? Det var jo stort sett bilder de kommuniserte med? Og er det ikke nettopp elevenes livsverden som er det gyldne utgangspunktet for gode læringssituasjoner? Nysgjerrigheten til dette veide tyngre enn behovet for den taktile renessanse, og mobiltelefonen ble satt i fokus.

Resultatet ble en spennende prosess der jeg undersøkte eget skapende arbeid på den digitale bildedelingstjenesten Instagram, intervjuet superbrukere og gjorde undersøkelser med elevgrupper i videregående skole. Den ferdige masteroppgaven beskriver blant annet hvordan min egen digitale dannelse ble hevet underveis - både som skapende menneske og som lærer - , men også noe av konsekvensene av at læringsrommet flyter ut over det fysiske klasserommet og inn i den sosiale delingskulturen. Spennende å kunne åpne nye perspektiv for undervisning gjennom det å få erfaring med å bruke mobiltelefonen generelt og Instagram spesielt som et skapende læringsverktøy i skolen.